Episode 24: Om det å ta bilder og være på bilder
I denne episoden snakker vi om det å ta bilder og det å være på bilder. Skal du drive et merke i dag, så er det sosiale nettverket med hovedfokus på Instagram og Facebook veldig viktig. Å poste innlegg ofte er ikke bare for å vise våre følgere og kunder våre klær, men like mye for at Instagram og Facebook skal synes vi er viktige å vise. Algoritmen må holdes oppe.
I tillegg til å ta produktfoto og "fancy foto" som skal vise sesongens kolleksjon, så må vi ha en hel stabel bilder av "oss" til hverdagspostene. Vi har vel alle litt blandede følelser i forhold til det.
Her om dagen tok vi en ny runde med bilder bak domkirken i Oslo sentrum. De 14 maigradene var kjølige nok, og den varme sommergløden var det litt vanskelig å hente fram. Som ikke proffe modeller, så er det mange bomskudd før man får til et treff. Her er noen eksempler på dette.
Selv om jeg bruker min egen kropp mye når jeg designer, så er det veldig rart å bruke seg selv også på denne måten. Kameraet kan være både snilt og veldig slemt. Et lite vindkast, vridning av kroppen eller blink kan skille gull fra gråstein, eller spenst og pudding ;) Som på bildet over, armer foran og armer bak kan være to forskjellige historier ;) Eller på bildet under: Treningskroppen kan være både fin og voldsom.
Bildene over er fra en mindre høytidelig runde med fotografering. Når vi inviterer "vanlige" mennesker, så er det viktig å gjøre dem så fine som mulig uten å rokke på virkeligheten. Under er et knippe fra fotografering i studio.
På det første bildet ser vi Ann-Carin. En flott dame på 70 et eller annet. Poenget med å bruke forskjellige vanlige mennesker er å vise variasjonen av mennesker som kan passe inn i klærne mine. Det er ikke størrelse det kommer an på, men type og det å se muligheten for seg selv. På de to bildene under valgte modellen antrekket sitt selv.
Ikke alle bilder blir perfekte, men det er moro å leke med stemning, og å se hvilken personlighet som kommer fram foran kamera. Det er et fint samspill mellom modell og fotograf, og et godt resultat er avhengig av at begge to er fokusert og har det fint.
Det er som regel til kolleksjonen med denim hvor vi inviterer publikum til å delta. Dette fordi det er viktig å formidle bukser, type og passform, på en riktig måte. Det er også en ryddig og enkel kolleksjon å "kaste noen utfor stupet" med ;) I forhold til de to bildene over, så gjorde jeg et poeng ut av at plaggene var like, men jentene hadde tydelig forskjellige kropper i bildene under. Nesten alle sammenlikner vi oss med eller mot andre, og glemmer å være fine på våre egne premisser.
I bildene under synes jeg dette poenget kom godt fram.
Så hvorfor smiler de ikke? Uttrykket jeg leter etter i kamera er en underfundig glede. Et smil må komme som latter, hvis ikke ser det ofte veldig unaturlig og oppstilt ut. Et bilde med latter er mer ekte og spontant, men å sende ut en reklame med en modell som "ler seg ihjel" kan bikke begge veier.
Å bruke profesjonell modell og fotograf tar designet til en verden utenfor og har sin helt klare funksjon. Men egentlig, så er det hverdagsmennesket her og så som inspirerer og gleder meg mest.