sommer 2002

I denne kolleksjonen var det krympedetaljer som var greia. Ganske tidlig i min karriere hadde jeg, som de aller fleste, dårlig med penger. Et godt middel for å trigge kreativiteten. Materialene var bomullslerret og oppklipte remser av et ullstoff jeg hadde fra før. Jerseyen var ull fra Janus og rester fra sommer 1999 kolleksjonen. Det grønne bomullslerretet hadde jeg kjøpt meter på meter av på et konkussalg for en gardinbutikk.

Ideen var å sy ullstrikkstriper på lerretet og jerseyen og vasket det ganske varmt. Både ullen og bomullen krymper da, men på hver sin måte. Jerseyen krympet ikke, derfor ble den som rynker mellom stripene av krympet ull.

Men når jeg ser tilbake, så er dette en veldig fin kolleksjon. Det er en enhet mellom krøllene i bomullen og måten den krympede ullen trekker materialet sammen. Sammen med de stramme formene og bruken av striper, så balanserer de de uferdige detaljene godt. Den hvite strikken fikk jeg strikken opp i metervare. Siden det påkrevde kvantumet til produksjon allerede var altfor mye for meg, så kunne jeg bare velge produsentens prøvefarge - hvit. Til prøver kan man nemlig bestille et betydelig lavere antall kg av et garn. dette er bereg\net på prøver i den store verden, men en måte for mikroaktører for meg å få tak i noe litt ekstra.

Denne kolleksjonen ble kjøpt inn av en liten kjede i Japan som het Ships. Det var så klart stor stas, men med begrensede ressurser og materialer ble det en utfordring. Jeg lagde også alt selv på denne tiden, så en periode gikk det unna så blod og tårer sprutet. Jeg tok blamed hele skjørteproduksjonen på juleferie til min daværende svigerfamilie i Trysil og brukte nesten all tid på å vaske skjørt og sy i glidelåser (de måtte syes inn etter vask).

Men klærne ble sent til Japan i tide. De var fornøyde og alle hjerter gledet seg :)

Alle foto: Mette Møller