I den mest triste og våte delen av november kommer et kick av de store. Black Week med høydepunktet Black Friday etterfulgt av Cyber Monday. Supertilbudene står i kø og det er duket for handlefest. Så hva vil Mette Møller komme med til bordet i denne jubeluken?
Moro til side,- hvorfor velger vi dette istedenfor å være med på den store festen, akkurat som de store kjedene? Som forbrukerene sikrer seg kupp, så må Mette Møller også være på bane og sikre seg forbrukerenes penger. Men kan jeg? Vil jeg? Må jeg?
Jeg kan ikke.
Pandemien var en utfordring hele bransjen bærer preg av enda, selv om alle later som ingenting ovenfor forbrukeren. At hjulene stoppet opp førte til at mange bedrifter ikke klarte seg og la ned, ekspertise forsvant eller flyttet på seg. Når alt skulle i gang igjen, så var det færre hjul og det tok tid å få hele kjeden i gang fra A til Å. Økt etterspørsel gir også økte priser. Den påfølgende inflasjonen har ført til at lønn går opp uten at man egentlig får større kjøpekraft.
For vår del har feks. prisen på materialer økt med 35%, og minstelønnen i Litauen, hvor jeg produserer min kolleksjoner, økte med 50%. Det betyr det blir en utfordring å holde mitt nåværende prisnivå og samtidig drive bærekraftig.
Kort fortalt, jeg har ikke råd til å redusere prisen på klærne så mye at jeg kan henge med på denne handlefesten. Det blir som å tisse i buksa for å holde seg varm.
Jeg vil ikke.
Det hele denne bedriften lever av er alle dere som handler til fullpris. Og jeg er så evig takknemlig for dere. Det er dere som gjør det mulig for meg å være liten og drive etisk og rettferdig. Å sette prisene kraftig ned på dette tidspunktet vil være veldig dårlig gjort ovenfor dere som allerede har investert i et nytt produkt fra meg.
Jeg vil også at mitt design skal handles fordi du virkelig VIL ha det og kommer til å bruke det masse. Ikke fordi du får en ekstra rus av å ha spart noen kroner.
Fra et miljøperspektiv, så blir det ikke riktig å støtte en slik bruk og kast mentalitet som denne handlefesten bygger opp under. Hvorfor skal jeg støtte noe verden trenger at vi går bort fra? Litauen var i starten et lavkostland, og mye av grunnen til at deres konfeksjonsindustri blomstret opp. At deres lønninger og levestandard øker er veldig bra! Så skal jeg snu ryggen til dem nå for å kunne være med på en kjøpsfest?
Nei, det kan jeg ikke.
Absurd nok holder jeg VIL i den ene hånda og KAN i den andre, mens begge bena er solid plantet i bransjen jeg synes å være imot. For jeg har jo også salg, og forer markedet med nye kolleksjoner hver sesong. Det ligger i margen dette med kjøp og salg. Å kunne levere hva du vil ha akkurat når du vil ha det.
Men nå går ikke det lengre. Jeg hverken kan eller vil følge løpet til "de store gutta". For jeg MÅ ikke :)) Det jeg må er å være liten, smidig og kreativ i måten jeg driver på. Være på lag med kunde, miljøet, arbeideren og min egen samvittighet. Utfordringer er til for å løses! Og det er akkurat det jeg planlegger å gjøre. Verden er i endring og vi må endres med den!