Har Mette Møller noe som kan passe deg?

Hvorfor designer jeg det jeg gjør?

Som forbruker, så forholder man seg til en store mengde klær, men bare en kropp. Som designer er det omvendt. Ikke en mengde klær, men en stor mengde kropper. Hvor begynner jeg? Hvordan kan lage noe som passer til alle? Det er bare rett plagg til rett kropp som må til, eller?

På 90 –tallet gikk det en talkshow serie som het "Ricky Lake". Typisk amerikansk blabla med sort/hvit løsninger. «Bli ny» var flere ganger et tema. Et utvalg damer fikk klippet håret, ble sminket og kledd i klær som passet deres kropp. Alle ble jo fine, men som designer in-spe, så slo det meg gang på gang,- men det er jo ikke henne! Spesielt ble jeg lei meg på en ung jentes vegne. Midt i grungens tid, så ble den rebelske 18 åringen i hullete, tighte jeans, med ring i nesa og altfor stor rutete skjorte, til en liten frøken i rosa cardigan, blyantskjørt og perlekjede. Til forveksling lik programlederen. Hele salen jublet og moren var overlykkelig. Jenta selv,- veldig beklemt.

Så rett form til rett kropp behøver ikke bli riktig i det hele tatt. Samme hvor mye form og størrelse jeg snakker om, så er ikke mine klær noe for deg om du ikke liker eller føler deg hjemme i min stil. Så hvorfor er Mette Møller klær som de er?

På bildet under har vi vist et utvalg klær som kan passe til en "Pære" fasong. Marker en nett overdel, ikke gjem denne under store overdeler. Alt etter smak kan du ha både vide og smale underdeler, men kanskje finest når det skrår lett utover.

På bildet over har vi funnet modeller som kan passe til et "Frodig timeglass". Det er på den ene siden viktig å beskrive eller å antyde formene for at kroppen ikke skal bli borte. På den andre siden kan det bli litt voldsomt å overbeskrive. For å lette uttrykket er det fint å veksle mellom tynne og tykke materialer i et antrekk. 

Er du min type?

Signaturen min, det rene, enkle og feminine ligger i bunn og fargelegger alle valg jeg tar, og typen klær jeg lager. Min designerstil er veldig lik min personlighet, konkret, jordnær og uten staffasje. Jeg liker å være fin, elegant og komfortabel. Jeg liker at klærne mine passer til hverandre slik at det er lett å finne antrekk om man er i kjole, bukse, pynte eller laidback humør. Derfor er gode baseplagg blitt min bane. Og trekker jeg hodet ut av min egen sorte garderobe, så er det veldig moro å leke med farger i kolleksjonene til glede for dere andre.

Men innenfor denne stilrammen mener jeg at jeg burde få alle former til å føle seg vel. Det klarer jeg ikke.

Ironisk nok er de klærne som jeg kler best selv også de som er de mest populære. Jeg tror det er fordi jeg har en større nærhet til «problemstillingen» enn når jeg forestiller meg behov andre fasonger har enn min egen.

Det "Lille Timeglasset" som er vist under passer veldig godt til merket i fasong. Den kler både innsvingte og rette plagg. Om man er en lav og tynn utgave av denne fasongen er det viktig at plaggene ikke blir for lange eller for tunge i materialene. (NB! Har du generelt problemer med at ting er for lange, så husk at vi legger opp og tar inn.)

På bildet over har vi en "Smal kvadrat". Du kan godt kle en videre overdel som balanseres med en smalere underdel. Alle de tre kjolene her er rette, men gir deg femininitet på forskjellige måter. Asian square dress er rett som en stor genser, men har også et belte i sidene så du kan antyde en sving. Fish wide dress er rett, men formet. Det skrå partiet foran myker opp det firkantede uttrykket. Birdy shirt dress er i et mykt og føyelig materiale og bølger seg lett rundt kroppen når du beveger deg. 

Er du min form?

Jeg er 165 cm høy og passer inn i min egen størrelse 36. Ryggen er kort, beina er staute. Overdelen er smal mens rompa er godt polstret. I formskjemaet vil jeg være et lite timeglass. Gjennom tiden har jeg alltid hatt problemer med å finne noe som passer akkurat. Jeg har for mye form. Ofte blir mine beste attributter borte om mine bredeste punkter skal få plass. Størrelse XL måtte jeg opp i for i det hele tatt få buksa over leggen hos Filippa K, mens jeg måtte ta den inn 15 cm i livet.

Hovedutformingen av mitt eget design blir derfor mye preget av min egen erfaring med form på klær.  Jeg ønsker å vise min femininitet men ikke utlevere den. Jeg ønsker å være fin uten å måtte tenke på det mer enn akkurat når jeg kler på meg.

Et eksempel er mine klassiske kjoler: Livlinjen er hevet, som gjør skjørtedelen lengere. Dette strekker silhuetten. Plagget sitter tettere på overdelen så en nette byste og midje kommer fram. Underdelen er videre så rumpe og ben ikke blir så framtredende.

De beste plaggene mine fra jeg startet til nå er bygget rundt dette prinsippet. Og det har holdt gjennom tid og trend. Mine egne behov har truffet mange andres fordi de ikke er kalkulert, men ekte følt. 

På bildet under er en "Omvendt triangel".  Behovene er stikk motsatte av mine egne kan det synes ;) Om du føler du fort blir kleshenger så bruk lag på lag med kortere vertikale delinger. Omfavne dine lengder, bruk dem og vis det fram. Lange strikkebukser med tunika og en rett jakke over vil se veldig elegant ut, og krever nettopp gode skuldre og en fin lengde.

For å strekke linjene til en "Eple" fasong, så er det lurt med plagg som har vertikale delinger.  Veksle mellom volumene i antrekket: En vid jakke er fin til en smal bukse. En liten rett jakke er fin til lange flytende bukser. Lag på lag er fint, men ha god dynamikk i materialbruken. Kjolen C2 Classic wide dress på bildet passer veldig ofte fint til denne fasongen. Beltet deler opp foran og hever livlinjen som kan være fint om du er kort. Er du lang og har mye byste er ikke dette så fint, men da kan du bare knyte beltet bak. Beltet knyter du så løst som du vil og denne beskriver fasongen din uten å klenge eller utlevere deg.

Men det passer ikke meg

Så er det fasonger jeg har veldig problemer med å finne ut av. Spesielt om du har bred rygg og stor byste og er ganske høy. Alt jeg får til ved meg selv blir jo helt latterlig feil. Jeg har forsøkt mange ganger. Jeg har sett på og snakket med folk med denne formen. Jeg kan jo så mye om balanse, delinger av flater og plassering av linjer, men det blir kalkulert og ikke ektefølt. Det rare er at det kjenner du som kunde også. Det hender jeg i designprosessen stopper opp og ikke finner rett deling eller linjeføring og tenker,- det er det vel ingen som legger merke til allikevel.... så er det gjerne på akkurat der du som kunde stopper ved. «Den føles ikke riktig....jeg vet ikke helt hva det er, den er bare feil». Jeg vet!!!!!!!!!!! Ååååååå!!!!!!!

Jeg står på terskelen og ser på behovene, mulighetene og de spennende utfordringene som ligger der ute. Skulle ønske jeg hadde klart å bli større på de årene jeg har holdt på, så jeg hadde kapasitet til å gå igang med dette skikkelig. Alle kler ikke alt, men noen har større utfordringer enn andre. Det er en veldig stor glede å klare å kle en «fortapt» sjel. Å se det i øynene deres : «Å, når var jeg fiiiin!!» Det slår røde-løper opplevelser så innmari ned i dunken.

Inntil videre har jeg det jeg har og vi tilpasser det vi kan. Har du meninger og konkrete tips og triks du vil dele, så hører jeg gjerne!

Fasongen "Rektangel" som du ser under er den jeg synes er vanskelig å kle. Mine anbefalinger er som hos "Eple", å dele opp med linjer på langs. Minnie jakken er fin fordi den er kort bak og strekker seg langt ned foran. Med en krage som går opp i halsen, så strekker man linjen ytterligere. Samme prinsippet gjelder for Herring big jacket (bruk den uten belte). Med dette ville jeg ha brukt smalere underdeler. Smoothie dress er også fin å bruke uten belte. Materialet har et elegant og godt fall, så den rette fasongen vil ikke føles som en boks.