Strikk selv - Helen jakke

Enhver tid er perfekt for strikking og her har du et fint plagg du kan bryne deg på. Formen og strikkemetoden er ganske lik en oppskrift jeg ga dere for to år siden, men jeg har laget en ny vri på den.

Det mest åpenbare er at det ikke en genser men en jakke. Forrige gang snakket jeg om å variere formen på genserene ved å bruke tykke og tynne pinner om hverandre. Da var garnet og oppskriften det samme på begge genserene. Denne gangen har jeg laget to ganske ulike jakker ved å bytte på garn og pinner men beholde oppskriften lik-ish. Alt er veldig enkelt og krever lite tekniske kunnskaper, men hovedpoenget er å få dere til å se hvor store variasjonsmuligheter som allerede ligger der selv om alt er enkelt. 

Den lyse jakken er strikket med tykke pinner og tykt garn hele veien. Ribbekantene er tykke og vide for å lage en fin tyngde i jakkens endepunkter. Kragen kan med fordel strikkes litt fastere så den holder seg mer stabil i halspartiet som jo resten av jakken "henger" på. Ermene har jeg laget lange for jeg ville understreke at den er stor-stor. I praksis kan dette bli litt slitsomt, men man kan brette dem opp, eller som her, sette inn en regulerbar strikk. Jakkens er stor, luftig og lett.

Den burgunder jakken under er strikket etter samme oppskrift, men med tynnere garn og tynnere pinner. Eneste tekniske forskjell er at den er kortere, og kragen er brettet og sydd ned foran slik at det ser ut som en skjortekrage. Lukningen er gjort med trykknapper mot kun en sikkerhetsnål på den lyse jakken. Det er veldig gøy å se hvor stor forskjell det er på jakkene, både i form og karakter. 

Tidligere i vår, så laget jeg en blogg om hvordan man ved enkle fargeknep kunne friske opp eller knytte plagg sammen ved å strikke seg et skjerf eller liknende til. Fargevalget til de to påskejakkene ble valgt utifra samme prinsipp. De skulle knytte sammen allerede eksisterende plagg jeg hadde i garderoben. 

Jeg klarte å handle nok garn til den lyse grå jakka i en runde, og alt gikk som planlagt. Det ble ikke tilfellet med den burgunder jakken. 

I utgangspunktet, så var det en utfordring å finne riktige farger til denne jakken. Det behøver ikke å være supermatch fargemessig, men de tre jeg valgte måtte til sammen ha nok fellesnevnere med hovedplaggene (genser/ topp/bukse) til at de føltes i familie, ikke bare en tilfeldig odd gjest. 

I kvalitetene Sølje og Varde, begge Norsk pelsull fra Hillesvåg, så fant jeg til slutt mørk burgunder, lys grå og rosa som passet tålelig godt. De hadde riktignok litt forskjellige tykkelser, men siden jeg ikke skulle ha så mye grå og rosa, så ville det ikke ha så mye å si for sluttresultatet. Det var jo burgunder som skulle være hovedfargen. Etter garn var valgt og kjøpt, så bar det full fart hjem og strikkingen kunne ta til.

Men ganske snart fant jeg ut at jeg ikke hadde nok garn i burgunder. I farten hadde jeg kjøpt bare 1 nøste og ikke 2. Optimistisk nok, så ble det ikke før julaften jeg gikk ned til garnbutikken for å kjøpe det manglende nøstet før ferden gikk ut til familie og julefeiring. 

Så var det utsolgt!! Jeg kunne jo ikke gå julen i møte UTEN strikketøy! Her kommer det hele 3 dager FRI! Det var bare å kaste seg rundt og løse KRISA! Det fantes ingen tilsvarende farge eller kvalitet, selv utenfor Hillesvåg sin sfære. Og siden jeg skulle lage denne jakken til dere der ute, så var den grenser for freestyling jeg kunne tillate meg. Og ikke minst, det var 15 minutter til Husfliden tok juleferie. For en grøsser :))))))

Lete, lete. Silje og Varde har en kusine som heter Vidde. Det er lammeull og noe tykkere og blassere enn sine eksklusive pelsullkusiner. Men hun var den som var der, så da ble det henne. Mine rastløse hender kunne gå julen trygt i møte. Julemiddagen og pakkene gled forbi mens jeg strikket. Troen på Vidde steg og sank maske for maske. Blir det bra, blir det dumt? Om ikke annet kunne jeg bare rekke opp igjen. Strikke, strikke, lure, lure.

Vidde er det lysere feltet av burgunder som går over overermene og bysten mot midjen. Den rosa ermen ble ferdig, deler av bolen og høyre erme. Julen kom og gikk og endelig kunne jeg gå ut og finne fine Sølje igjen og avslutte det hele. Og det  gikk bra, det ble ingen opprekking, Vidde gjorde jobben, blass og fet var akkurat hva jakken trengte?

Moralen i visa er at moroa skjer når man sporer litt av. Jeg tenker det slik at du følger ikke en oppskrift, men en veiledning. Disse to jakkene er både helt like, helt forskjellige, men helt riktige. Våg å tenke, lure og tråkke feil. Ikke vær redd for å rekke opp, men ikke vær redd for å la "feilen" være heller. 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------